En idé, født spontant, har blitt til noe materielt.
Et tilbakeblikk viser uunngåeligheten (eller tilfeldigheten) i hendelseskjeden. Sannsynligheten for at de skulle falle på plass i en rekkefølge er i prinsippet null (eller én). En reise, interesse for kalligrafi, et møte, refleksjoner, inspirasjon, en idé og dens realisering. Jeg mistenker at dette bare er begynnelsen på en tilfeldig (eller forutbestemt) sekvens. Hvis man tror på symbolikk, er alt her fylt med mange lag av mening. Prosjektets første navn viste seg, ved nærmere ettertanke, å være ladet med en slags sakral betydning.
På gresk betyr ordet νερό «vann». Dets styrke ligger ikke i rå kraft, men i tålmodig, flytende bevegelse; dets mykhet er ikke svakhet, men en måte å påvirke uten å ødelegge. Det er også en del av etternavnet mitt.
MARY - en arketype. Maria - mor, lys, barmhjertighet, menneskelig varme. I alle kulturer hvor dette navnet finnes, bærer det nærvær, omsorg, noe levende.
NERO + MARY - er mørke og lys i ett ord. Kulde og varme. Mystikk og nærvær.
Lyden av disse fire stavelsene, jevne som slagene fra en metronom, gjør ordet melodisk, nesten musikalsk. R-ene i midten gir vibrasjon, en taktil kvalitet. Den avsluttende Y-en er åpen, ufullendt - som et spørsmål uten svar.
Det rommer dybde, kontrast, musikalitet og personlighet. Og nå også form og mening.
Et fragment av denne historien er harmonisk vevd inn i Veien.